Agder har lengst sykefravær i landet

Hvorfor er det slik ?

Agder har lenge båret preg av et arbeidsliv der kroppen settes på prøve. Mens mange andre steder i landet kan vende tilbake til pulten etter en kort sykmelding, ser vi her at pausen ofte strekker seg over flere uker. Det er som om regionen vår bærer en kollektiv trøtthet, en slags slitasje som ikke bare rammer enkeltindividet, men hele lokalsamfunnet.

Det handler ikke bare om at vi blir eldre. Jo visst har Agder en høyere andel arbeidstakere over femti år, men vi ser også at yrkeslivet krever mer av muskel og skjelett enn mange andre steder. I verkstedene, på byggeplassene og i omsorgssektoren er kroppen verktøyet som skal tåle alt fra tunge løft til lange vakter. Når belastningen blir for stor, er det lett å forstå at restitusjonen tar tid.

Samtidig har vår region gjennomgått økonomiske omstillinger. Nedleggelser i industrien og begrensede jobbmuligheter kan gjøre sykepenger til et sikkerhetsnett når kroppen sier stopp. I et arbeidsmarked der nye stillinger er få, kan det føles tryggere å bli værende på sykepenger enn å kaste seg ut i usikkerhet.

Utdanningsnivå og kompetanse spiller også en rolle. Med færre høyskole- og universitetsutdannede i arbeidsstyrken ser vi flere i yrker hvor kroppen er hovedredskapet. Og når slitasjen har satt inn, finnes det sjelden raske omstillinger til lettere oppgaver. Det kan bidra til at sykefraværet drar ut.

Kanskje henger mye sammen med en kultur for å gi sykdom tid. I Agder har vi tradisjon for å ta den tiden vi trenger, uten press fra omgivelsene om å komme tilbake før vi er helt friske. Legenes praksis kan speile dette; når pasientene forventer tid, er det lettere for legen å skrive ut lengre sykmelding fra start.

På samme måte spiller NAV og arbeidsgiverne sin rolle. Der andre steder bruker gradert sykmelding for å få folk raskere tilbake, kan vi oppleve forsinkelser og begrenset mulighet for tilrettelegging. Når dialogmøtene ikke kommer tidlig nok, og omplasseringstilbudene er få, er risikoen stor for at sykefraværet forlenges unødvendig.

Til syvende og sist er det et sammensatt bilde vi står overfor. Eldre arbeidstakere, fysisk krevende yrker, et arbeidsmarked i omstilling, lavere utdanningsnivå, en kultur som gir rom for lengre fravær, og regionale variasjoner hos både lege og NAV – alt dette veves sammen til en forklaring på hvorfor sykefraværet per tilfelle i Agder ligger i tet. Når vi først innser at årsakene er mangefasetterte, kan vi kanskje begynne å se hverandre i øynene og spørre hvordan vi kan gjøre noe med det – uten å frata noen tiden de trenger for å bli friske.

Publisert: 29.04.2025

Facebook Twitter E-post