kvalitet i praksis

Sikker jobbing i Allmennpraksis: Vår egen guide til stadig bedre legearbeid

Hos oss på Sørlandsparken Legesenter er det viktig at vi holder oss skarpe og oppdaterte. Vår guide for stadig bedre legearbeid er her for å hjelpe alle legene på senteret til å holde seg på topp, både når det gjelder det medisinske, det mellommenneskelige, og det daglige styr og stell. Denne guiden er som en kompis som passer på at vi alle jobber trygt og smart, og tar vare på pasientene våre på beste mulig måte. Vi har satt opp noen klare pekepinner for hva vi skal være gode på, fra hvordan vi håndterer medisiner til hvordan vi takler de akutte situasjonene som dukker opp, kliniske skills, og hvordan vi snakker med pasienter og hverandre. Det er vår måte å sørge for at vi alle jobber etter samme dreiebok og holder standarden høy. Det handler om å være klar for det som kommer og sørge for at vi leverer allmennmedisin på toppnivå, dag ut og dag inn.


Punktvis inndeling og sjekkliste for å holde oss skjerpet og oppdaterte. ( utarbeidet etter en validert retningslinje for den engelske allmennlegeforeningen og oversatt til Norsk av oss)   

Medikamenthåndtering  

  

1. Kunnskap om medikamenter med høyt skade -og interaksjonspotensial (f.eks. NSAIDs, Warfarin, Methotrexate) 

  

2. Kunnskap om medikamenter med misbrukspotensiale Dvs Kunnskap om foreskrivning, dosejustering og seponering - kjøreforbud  

  

3. Bruk av nasjonale retningslinjer for ansvarlig foreskrivning av medikamenter.   

  

4. Kunnskap om ansvar, organisering omkring reiterering av medikamenter  

  

5. Vurdere risiko forbundet med å signere og gjenta og spesielle forespørsler uten å konsultere sykepleier, ansvarlig lege eller journal.  

  

6. Kunnskap om særlig overvåking av medikamentelle bivirkninger  

Eks statiner, nye medisiner, kombinasjoner av medikamenter.  

  

Sikker håndtering av akutt situasjoner på legekontoret  

  

7. Bekreftelse av HLR-kunnskap og ferdigheter (de siste 12 månedene) 

  

8. Kirurgisk utstyr for akutt situasjoner - og Defibrillator  

  

9. Innholdet i PHT akutt koffert  

  

10. Oversikt over beredskapskontrakter: Ambulanse, politi, brann, kommunalt ØHD, akutt psykiatrisk team, AMK, Sykehus Kristiansand, Legevakt, telefonliste pasientsky.  

  

Kliniske ferdigheter  

  

11. Gjenkjenne og handle på røde flagg for alvorlig sykdom  

  
Laboratorie kunnskap   

 

12. Gjenkjenne tilstander som må følges opp og aksjonere på lab resultater og epikriser.  

  

13. Kunnskap om referanseområder for laboratorieresultater og iverksetting av tiltak ved overskridelser.  

  

Henvisninger 

  

14. Identifisere behovet for henvisning til utredning og behandling.  Kjenne til lokale forhold for PKO, spesialister og henvisningsliste i Cgm journal system  

  

15. Henvisingssystem (f.eks. Hvordan og når man henviser ‘haster’, ‘rutinemessig’  og pakkeforløp for kreft)  

  

16. Klinisk hensiktsmessighet av henvisning: Sikre riktig klinisk prioritet og riktig spesialitet og aktualitet. Kjenne til prioriteringsveilederen.  

  

17. Kvalitet på akutt henvisningsbrev: Tidligere sykehistorie, medisinstatus, sosiale forhold, generelle krav til journalryddighet og oppdatering.  Bruk av innleggings-mal på legesenteret.  

  

Kommunikasjon på legesenteret   

 

18. Kunnskap om interne kommunikasjonsprosesser på legesenteret; E-post, meldingssystemer Cgm, pasientsky, praksismøter,  

  

19. Hvordan samarbeide med og forstå rollen som teammedlem: hvem, hensikt, hvordan, hvor, når?  

  

20. Sikker kommunikasjon med pasienter og pårørende f.eks. Konsultasjoner, telefonsamtaler og brev 

  

Konsultasjoner  

  

21. Konsultasjoner på kontoret: Formidling av informasjon omkring forverring av helse eks røde flagg for å hjelpe pasienten til å identifisere når hen skal ta kontakt med lege på nytt i en prosess med usikkerhet omkring diagnose og behandling.  

  

22. Telefonkonsultasjoner: Formidling av informasjon omkring forverring av helse eks røde flagg for å hjelpe pasienten til å identifisere når hen skal ta kontakt med lege på nytt i en prosess med usikkerhet omkring diagnose og behandling.  

  

23 Videokonsultasjoner: Formidling av informasjon omkring forverring av helse eks røde flagg for å hjelpe pasienten til å identifisere når hen skal ta kontakt med lege på nytt i en prosess med usikkerhet omkring diagnose og behandling.  

  

24: E-konsultasjoner: Formidling av informasjon omkring forverring av helse eks røde flagg for å hjelpe pasienten til å identifisere når hen skal ta kontakt med lege på nytt i en prosess med usikkerhet omkring diagnose og behandling.  

  

25. Bevissthet om retningslinjer for bruk av verge ved konsultasjoner og hvem som vil trenge dette for å unngå manglende samtykke og skade ved medisinsk behandling. 

 

Taushetsplikt  

  

26. Hvordan unngå brudd på taushetsplikt- identifisere typiske arenaer for brudd 

  

27. Hva er rimelig formidling av nødvendig medisinsk og personlig informasjon.  Eksempler hva som kan sies til tredjeperson.  

  

Journalføring 

  

28. Konsekvenser av manglende journalføring 

  

29. Konsekvenser av manglende nøyaktighet ved journalføring.  

  

30. Sikkert identifisere riktig pasient -pasient identifikasjon - journaler, video , digitalt   

  

31. Oppmerksomhet på travelhet som årsak til at ikke alle pasientkontakter blir dokumentert 

  

32. Kunnskap om relaterte juridiske spørsmål som gjelder journalføring, eks sletting og retting. Forskrift om pasientjournal 

  

Bevisstheten om personlig ansvar 

  

33. Bevissthet om profesjonell ansvarlighet - omsorgsfullhet og faglighet - hva er mala-praksis  

  

34. Erkjennelse av grensene for egen klinisk kompetanse  

  

35. Hvordan og når du skal søke hjelp for faglig profesjonell bistand  

  

36. Personlig organisering og effektivitet i det daglig arbeidet.  

  

Misbruk av barn 

  

37. Oppmerksomhet omkring skader og potensialet for skade hos barn  

  

38. Samarbeidsevne med kommunale instanser omkring barnemishandling – barn i faresone for overlast   

  

39. Når kan taushetsplikten brytes og når skal den brytes omkring barns helse  

  

Egen personlig sikkerhet  

Tilgang til nød alarmer / panikknapp for personlig sikkerhet på legesenteret  

  

40. Håndtering av aggressive og voldelige pasienter  

  

41. Personlig sikkerhet og sikkerhet ved hjemmebesøk  

  

Evne til å bruke læringsmiljøet 

  

42. Evne til å be om veiledningsråd, tilbakemelding og støtte  

  

43. Evne til å be om støtte fra sykepleiere og teammedlemmer på senteret  

  

44. Evne til å be om reflekterende læring - stille åpne spørsmål - utvise nysgjerrighet   

  

45. Kunnskap om kvalitetsforbedringsprosess (PDSA) og risikoanalyse i allmennpraksis.   

  

Sikker bruk av digitale hjelpemidler  

  

46. Sikker bruk av CGM journalsystem.   

  

47. ​​Oppfølging av varsler fra journalsystem og IKT systemer.  Sette egne varsler på pasienter  

  

48. Kjenne til vanlige fallgruver ved bruk av journalsystemene på legesenteret f.eks. La notater være åpne og skrive opp feil pasient