Logistikkens Rolle i Fastlegetjenesten - Sørlandsparken Legesenter Innspill

Sørlandsparken Legesenter gir innspill på "Gjennomgang av allmennlegetjenesten" og understreker viktigheten av logistikk for effektivitet og pasienttilfredshet i fastlegepraksis. Senteret adresserer ekspertutvalgets forslag om å fjerne logistiske oppgaver fra legekontor og argumenterer for logistikkens sentrale rolle i å skille gode fra mindre gode praksiser.

Logistikk i fastlegetjenesten: Nøkkelen til fremtidens helsevesen

Sørlandsparken Legesenter ønsker å gi innspill på utfordringsbildet Høringsnotatet "Gjennomgang av allmennlegetjenesten", har skissert mtp “. tiltak knyttet til organisering, finansiering, tverrfaglighet, fastlegers arbeid med attester, legevakt, kompetanse og digitalisering, innovasjon, forskning og ledelse. Vi vil berøre punktene i høringen om økt andel basisfinansiering, profesjonsnøytrale takster og et forenklet takstsystem.

Vi ønsker særlig å rette oppmerksomheten mot logistikk og prioritering i fastlegetjenesten.

Logistikk på fastlegekontor er underkommunisert i høringsnotatet og utvalget går til og med så langt som å foreslå: “Oppgaver som kan være aktuelle å ta ut av fastlegetjenesten, er oppgaver som ikke vanligvis håndteres av helsesekretær, men som tilfaller fastlegen. Eksempler på oppgaver kan være større innkjøp og vedlikehold av IT-systemer, økonomi og regnskap, HR og logistikk”. Vi er uenig i dette forslaget.

Vi ønsker å belyse at logistikk på legekontor er den viktigste faktoren for god drift på et legekontor og er den faktoren som skiller gode legekontorer fra mindre gode og små fra store legekontorer. Vi er derfor uenig i at logistikk skal tas ut av legekontoret. Vi mener snarere det motsatt, at dette må få høy oppmerksomhet fordi pasientlogistikk er uløselig knyttet til prioriteringer i fastlegenes pliktige arbeid og skjønnsutøvelse.

- Logistikk omhandler både flyt og lagring av varer, tjenester, økonomi, pasienter og relatert informasjon. Det vil si at den dekker hele pasientforløpet fra sykdom oppstår, til ferdig diagnose og behandling på legekontoret. Det inkluderer mottak av pasienter på kontoret, i telefonen, digitalt, ventetider på venterommet, ventetid på labben og i telefonen, kø ordninger, regler for styring av pasientstrøm/ pengestrøm og kvalitet med mer.

- Logistikk har som mål å være effektiv og kostnadseffektiv. Det vil si at den søker å minimere ressursbruk, tid, penger og miljøpåvirkning, samtidig som den maksimerer kvalitet, service og pasienttilfredshet.

- Logistikk tar utgangspunkt i pasientens behov. Det vil si at den tilpasser seg pasientens etterspørsel, preferanser og krav, og leverer behandling og oppfølging etter behov.

Prioritering handler om å velge hvilke oppgaver, aktiviteter, prosesser og ressurser som skal prioriteres for å oppnå de beste resultatene for legekontoret og pasientene. Prioritering har med andre ord stor innvirkning på logistikkens effektivitet, kvalitet og bærekraft. Prioritering, ledelse og logistikk er en viktig del av innholdet i forskrift om ledelse og kvalitet i helsetjenesten som også gjelder fastlegekontorene. Logistikk er ikke det samme som organisering, men en del av organiseringen og omhandler regler, styring og ruter for pasientstrøm, pengestrøm og informasjonsstrøm i legesenteret. Organisering er infrastrukturen og logistikken trafikken. Logistikken er levende og kollapser uten styring, ledelse og team. Ofte er god logistikk på legesenteret person avhengig og kan forsvinne med personen om logistikken ikke er godt nedfelt i senterets kultur.

Sentralt i legesenterets logistikk står derfor daglig leder som har sine viktigste oppgaver som:

- Å planlegge, organisere og fordele arbeidsoppgaver til de ansatte som er på jobb

- Å sørge for at kvalitetsstandarder, sikkerhetsregler og hygienebestemmelser blir fulgt

- Å overvåke og evaluere arbeidsytelsen til de ansatte, og gi dem tilbakemelding, veiledning og opplæring ved behov

- Å håndtere pasientklager, forespørsler og tilbakemeldinger på en profesjonell og serviceinnstilt måte

- Å rapportere om driftsresultater (eks ventetider), problemer, forbedringsforslag og andre relevante saker til overordnede/legene.

- Å samarbeide med kommunen og andre helseinstitusjoner for å sikre en effektiv og smidig drift av virksomheten

- Å utføre andre oppgaver som er nødvendige eller pålagt av lover og regelverk som HMS og internkontrollforskriften

I praksis er det kontor-leder (hos oss sykepleier) på senteret som er ansvarlig for prioriteringer som blir gjort i sanntid, mens legene er ansvarlig for å sette opp reglene for hvordan kontor-leder skal prioritere og lede pasientlogistikken.

God pasientlogistikk kan måles på ventetider, svartider, saksbehandling, kvalitet, verdi, fornøydhet med mer. God logistikk fås frem ved ledelse, prioriteringer og teamarbeid. Vi støtter derfor utvalgets ønske om enklere takstsystem og, mulighet for profesjonsnøytrale takster da dette legger til rette for prioritering, delegering og team arbeid og en styrket pasientlogistikk på senteret. God logistikk er formålstjenlig, effektivt og bærekraftig. Til dette trenger vi flere profesjoner inn på legekontoret eller mer hjelpe personell som kan ta del i en fornuftig arbeidsdelegering omkring pasientlogistikken på legekontoret.

Vi mener også at forskjellen mellom private tilbydere av fastlegetjenester og fastlegene dreier seg om logistikk. Private tilbydere er mer opptatt av dette enn fastlegene fordi det vil være svært viktig for de private å prioritere pasienter som gir høyeste mulig avkastning gjennom sitt forløp innad bedriften. Det er ingen ting som tyder på at dette gir bedre kvalitet, men heller mer ensidig utvelgelse av pasientgrupper og oppgaver (logistikkens ABC-regel). Imidlertid om det anvendes vitenskapelig teoretisk kunnskap om logistikk, vil vi kunne komme frem til gode prinsipper for pasientlogistikk på ordinære fastlegekontorer. I dag er det imidlertid først til mølla logistikk prinsippet som gjelder: “Den første henvendelsen som kommer inn, blir behandlet først. Dette er en enkel og rettferdig metode, men den kan også føre til lange ventetider, pasienter som gir opp og misfornøyde pasienter hvis etterspørselen er høyere enn tilbudet som legekontoret kan gi”.

Vi støtter derfor utvalgets utsagn: “Dette betyr at legens tid må brukes riktig, og at annet personell må avlaste og bidra med sin kompetanse der det er faglig riktig og hensiktsmessig. Det betyr også at teknologi og andre virkemidler som understøtter god tilgjengelighet, må tas i bruk. Effektiv og sikker prioritering må ivaretas. Administrative oppgaver må reduseres, slik at legene får bruke mesteparten av tiden til pasientrettet arbeid”, fordi det vil ivareta behovet for en ordnet og styrt pasientlogistikk på legesenteret.

Gitt at man bruker prinsipper om logistikk, vil vi kunne unngå at fastleger som gjør gode prioriteringer blir sittende igjen med pasienter som er “dårlig butikk” og jeg viser da til utsagnet fra ekspert utvalget: “Basisfinansiering kan altså gi legen insentiver til å yte færre tjenester til noen innbyggere, og ut fra medisinskfaglige prioriteringer vil det fortrinnsvis være de innbyggerne som trenger dem minst. Ved knapphet på legetjenester, vil dette være en ønsket prioritering fra samfunnets side. I praksis kan det være vanskelig for legene å identifisere pasientgruppene som trenger dem minst, og det kan hende at disse gruppene av pasienter søker andre tilbydere hvis ventetiden til time blir lang. Det er dermed fare for at dersom fastlegene lykkes i å gjøre en bedre medisinskfaglig prioritering, vil de selv sitte igjen med de krevende pasientene og de enkle pasientene vil i større grad oppsøker legevakt eller helprivate tjenester.” I dette ligger det underforstått at takstsystemet og basisfinansiering sammen med bruk av profesjonsnøytrale takster kan brukes til å oppnå formålstjenlig logistikk på legesenteret.

Dårlig logistikk gir misfornøyde pasienter, skader, dårlig kvalitet, lange ventetider, dårligere økonomi og mindre samarbeid med resten av kommunen.

Godt anvendt logistikk teori og praktisk logistikk kunnskap tilpasset lokale forhold er nøkkelen til en livskraftig fastlegeordning i fremtiden.

Aleksander Sandnes

Adm. Leder Sørlandsparken Legesenter.